Aktivt eierskap - ille eller ille bra?

Av Anders Onarheim - 30.mar.2006 @ 11:41 - Kommentér
I mine kommentarer vil jeg fokusere på temaer knyttet til forvaltning og eierskap, primært i norske selskaper. I første omgang er det interessant å se på om det finnes noen sammenheng mellom utøvelse av aktivt eierskap, fra en dominerende eller toneangivende aksjonær, og aksjekursutviklingen på børsen i de underliggende selskapene.

Oslo Børs har hatt en eventyrlig utvikling de siste par årene. Mange næringer og selskaper har fått tilført betydelig mengder kapital samtidig som investorer har fått en svært god avkastning. Sentralt i mye av aktiviteten som har preget børsen finner vi i første rekke navn som Fredriksen og Røkke, men også andre eiere og eiermiljøer har vært veldig synlige den senere tid. Felles for de fleste av disse ”aktive eiere” er at de har lykkes godt med å skape verdier både for seg selv og sine medaksjonærer.

Noen vil kanskje hevde at alle som har vært tungt eksponert mot Oslo Børs, bør ha tjent godt i denne perioden og at det har lite å gjøre med hvem som er på eiersiden i selskapene. Jeg tror ikke det er slik.

Vi har sett en rekke gode eksempler på aktive eiere som har regissert restruktureringer av selskaper og bransjer. Viktige fellesnevnere for disse aktive eierne er:

·         de engasjerer seg sterkt i selskapenes forretningsutvikling og strategivalg,
·         som regel (forhåpentligvis) i nært samarbeid med ledelsen og styret for øvrig,
·         og med basis i et sterkt verdi- og kapitalmarkedsfokus.

Det å forstå hvordan aksjemarkedet oppfatter virksomheten og hvordan reaksjonene vil være på nye strategier og strukturendringer, har vist seg å være særdeles verdifullt. I flere tilfeller har vi sett en vilje til å ta betydelig (kalkulert) risiko i situasjoner hvor omverdenen generelt har vært skeptiske og avventende. Relevante eksempler i så måte er Røkkes snuoperasjon i Kværner, Fredriksens inntog i PanFish, og Ulltveit Moes engasjement i PGS.

Mange vil nok hevde at spesielt to av disse selskapene havnet i problemer nettopp på grunn av mangel på aktive eiere. Selv om utgangspunktene var svært forskjellige har alle disse situasjonene vært preget av stor handlekraft og høyt tempo.

Nettopp denne villigheten til å satse når andre er nær ved å gi opp er vel det som best kjennetegner aktive eiere med stor suksess. Kanskje har det vært nyttig for alle de tre ovennevnte at de også har vært en tur ”i kjelleren” i tidligere situasjoner.

Det har vært et fantastisk marked for å hente kapital, både fra norske og internasjonale investorer, og typisk nok er det selskapene med aktive eiere som har utnyttet dette best. Man kan nesten trenge en kalkulator for å telle opp antall Aker selskaper som har vokst frem og med suksess hentet kapital. SeaDrill hadde ingen hørt om for 12 måneder siden. I dag har dette selskapet en markedsverdi på over 30 milliarder kroner!

En annen type aktive eiere, nemlig Private Equity aktørene, har også lykkes godt med mange av sine investeringer. Kongsberg Automotive har kommet tilbake på børsen med stor suksess etter at først IndustriKapital og senere FSN Capital har restrukturert virksomheten i nært samarbeid med ledelsen.

Det er en rekke andre gode eksempler som sikkert fortjener oppmerksomhet, men hovedpoenget mitt er at aktivt eierskap har vært en viktig del av den fantastiske verdiskapningen som har skjedd på Oslo Børs de siste par årene. Selvfølgelig har det også vært mulig å få stor avkastning i selskaper hvor det ikke nødvendigvis har vært dominerende eiere, og hvor ledelsen har gjort gode vei valg over lang tid.

Dessverre har vi også sett eksempler hvor aktive eiere har beriket seg selv så mye på andres bekostning at til og med pudler begynte å bjeffe. Dette er heldigvis unntaket og ikke regelen. Min klare konklusjon er derfor at det har gitt en høyere avkastning de siste årene å investere sammen med aktive eiere som har utvist god folkeskikk i aksjemarkedet. Med stor sannsynlighet vil de fortsette å lykkes, så følg med!

Til slutt et lite hjertesukk. Det har vært mye fokus fra media, politikere og andre på hvor rike disse aktive eierne har blitt. La oss ikke glemme at de har bidratt sterkt til at norske selskaper og næringer har fått tilført betydelig mengder kapital, ofte i kritiske situasjoner, fra verdens største og mest anerkjente investorer i New York og London. Dette har bidratt sterkt til å sikre den langsiktige virksomheten og til å bevare og skape betydelige antall arbeidsplasser. Det kan vi alle nyte godt av!

Anders Onarheim


Første innlegg kommer 30.mars

Av Anders Onarheim - 18.mar.2006 @ 17:52 - Kommentér
Anders Onarheims første kommentar kommer torsdag 30. mars.


Anders Onarheim

Anders Onarheim er administrerende direktør i meglerhuset Carnegie ASA. Han er en nestor i det norske meglermiljøet, og har jobbet tett med store investorer som John Fredriksen, Kjell Inge Røkke og Sohmen-familien i mange år. Høsten 2005 stod han på samme side som Orkla, Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen i kampen om Opticom og Fast. Onarheim har sittet i konsernledelsen i Carnegie Gruppen i ti år. I perioden 1994-96 var han Head of Equities i Enskilda i Oslo. Onarheim har også vært executive director i investeringsbanken Goldman Sachs i Storbritannia og Vice President i Merrill Lynch i New York og London. Onarheim er utdannet MBA fra Washington University of St. Louis i USA i 1986. Han har tidligere spilt for det norske landslaget i basketball.

mars 2006
ma ti on to fr
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17
18
19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29
30
31    
             
hits