Aktivt eierskap - ille eller ille bra?

Av Anders Onarheim - 30.mar.2006 @ 11:41
I mine kommentarer vil jeg fokusere på temaer knyttet til forvaltning og eierskap, primært i norske selskaper. I første omgang er det interessant å se på om det finnes noen sammenheng mellom utøvelse av aktivt eierskap, fra en dominerende eller toneangivende aksjonær, og aksjekursutviklingen på børsen i de underliggende selskapene.

Oslo Børs har hatt en eventyrlig utvikling de siste par årene. Mange næringer og selskaper har fått tilført betydelig mengder kapital samtidig som investorer har fått en svært god avkastning. Sentralt i mye av aktiviteten som har preget børsen finner vi i første rekke navn som Fredriksen og Røkke, men også andre eiere og eiermiljøer har vært veldig synlige den senere tid. Felles for de fleste av disse ”aktive eiere” er at de har lykkes godt med å skape verdier både for seg selv og sine medaksjonærer.

Noen vil kanskje hevde at alle som har vært tungt eksponert mot Oslo Børs, bør ha tjent godt i denne perioden og at det har lite å gjøre med hvem som er på eiersiden i selskapene. Jeg tror ikke det er slik.

Vi har sett en rekke gode eksempler på aktive eiere som har regissert restruktureringer av selskaper og bransjer. Viktige fellesnevnere for disse aktive eierne er:

·         de engasjerer seg sterkt i selskapenes forretningsutvikling og strategivalg,
·         som regel (forhåpentligvis) i nært samarbeid med ledelsen og styret for øvrig,
·         og med basis i et sterkt verdi- og kapitalmarkedsfokus.

Det å forstå hvordan aksjemarkedet oppfatter virksomheten og hvordan reaksjonene vil være på nye strategier og strukturendringer, har vist seg å være særdeles verdifullt. I flere tilfeller har vi sett en vilje til å ta betydelig (kalkulert) risiko i situasjoner hvor omverdenen generelt har vært skeptiske og avventende. Relevante eksempler i så måte er Røkkes snuoperasjon i Kværner, Fredriksens inntog i PanFish, og Ulltveit Moes engasjement i PGS.

Mange vil nok hevde at spesielt to av disse selskapene havnet i problemer nettopp på grunn av mangel på aktive eiere. Selv om utgangspunktene var svært forskjellige har alle disse situasjonene vært preget av stor handlekraft og høyt tempo.

Nettopp denne villigheten til å satse når andre er nær ved å gi opp er vel det som best kjennetegner aktive eiere med stor suksess. Kanskje har det vært nyttig for alle de tre ovennevnte at de også har vært en tur ”i kjelleren” i tidligere situasjoner.

Det har vært et fantastisk marked for å hente kapital, både fra norske og internasjonale investorer, og typisk nok er det selskapene med aktive eiere som har utnyttet dette best. Man kan nesten trenge en kalkulator for å telle opp antall Aker selskaper som har vokst frem og med suksess hentet kapital. SeaDrill hadde ingen hørt om for 12 måneder siden. I dag har dette selskapet en markedsverdi på over 30 milliarder kroner!

En annen type aktive eiere, nemlig Private Equity aktørene, har også lykkes godt med mange av sine investeringer. Kongsberg Automotive har kommet tilbake på børsen med stor suksess etter at først IndustriKapital og senere FSN Capital har restrukturert virksomheten i nært samarbeid med ledelsen.

Det er en rekke andre gode eksempler som sikkert fortjener oppmerksomhet, men hovedpoenget mitt er at aktivt eierskap har vært en viktig del av den fantastiske verdiskapningen som har skjedd på Oslo Børs de siste par årene. Selvfølgelig har det også vært mulig å få stor avkastning i selskaper hvor det ikke nødvendigvis har vært dominerende eiere, og hvor ledelsen har gjort gode vei valg over lang tid.

Dessverre har vi også sett eksempler hvor aktive eiere har beriket seg selv så mye på andres bekostning at til og med pudler begynte å bjeffe. Dette er heldigvis unntaket og ikke regelen. Min klare konklusjon er derfor at det har gitt en høyere avkastning de siste årene å investere sammen med aktive eiere som har utvist god folkeskikk i aksjemarkedet. Med stor sannsynlighet vil de fortsette å lykkes, så følg med!

Til slutt et lite hjertesukk. Det har vært mye fokus fra media, politikere og andre på hvor rike disse aktive eierne har blitt. La oss ikke glemme at de har bidratt sterkt til at norske selskaper og næringer har fått tilført betydelig mengder kapital, ofte i kritiske situasjoner, fra verdens største og mest anerkjente investorer i New York og London. Dette har bidratt sterkt til å sikre den langsiktige virksomheten og til å bevare og skape betydelige antall arbeidsplasser. Det kan vi alle nyte godt av!

Anders Onarheim


Kommentarer:
Postet av: Erling S.

Næringslivet misforstår konsekvent og bevisst innsigelsen mot skyhøye lønninger og gedigen kapitalavkastning. Poenget er ikke at alle er dødsens misunnelige, men at relativt lik avlønning mellom arbeider og direktør skaper en samfunnsstabilitet som vi alle har hatt glede av i Norge. At en direktør tjener tre, fire, fem eller kanskje seks ganger mer enn en arbeider er helt greit. Men når vi begynner å snakke om 100 ganger mer for ganske mange så rokkes samfunnstrukturene og oppslutningen om de kapitalistiske prinsippene i grunnvollene.

30.mar.2006 @ 14:02
Postet av: Torjus

Når en leder, gjennom forhandlinger skaffer seg en lønn, synes jeg det er helt greit. Det er et styre som godkjenner lønnen, og ofte en godgjørelseskomite som reviderer dette. Det er ikke som om lederen skal ha underslått disse pengene.

Det er forøvrig en pinelig skriving mot bedre viten av en rekke komentatorer når det gjelder dekning av lønn og sluttpakker. Det fremstilles for å selge aviser,aviser selger når det provoserer.

Aktive eiere er positivt, det er aktive eiere som kan kontrollere et administrasjonstyrt selskap. Men, det må passes på at aktive eiere under dekke av å "redde" selskapet fra adm. styring smører sin egen kake.

30.mar.2006 @ 20:47
URL: http://www.ledaals.blogspot.com
Postet av: Andreas

Aktive og mektige eiere er helt nødvendig, se bare på de selskapene som har fragmentert eierskap, adm. dir stikker av med bonus og gigantlønn uansett hvordan utviklingen er.

Grådigheten har tatt helt overhånd på ledersiden, og de som kommer inn i den "indre sirkelen" kan gå fra lederjobb til lederjobb nesten uansett hvor elendige de er i jobben.

Skal Norge hevde seg globalt må vi være langsiktige, bare se på amerikanske selskaper hvor lederne for milliardbonus, og hvor selskapene blir utkonkurrert av langsiktige og kollektivt fokuserte japanere. (GM, Ford etc.)

Er det en ting vi bør ha lært av verdens beste investor Warren Buffet, så er det at et langsiktig og aktivt eierskap er helt nødvendig for å oppnå god avkastning over tid.

14.mai.2006 @ 21:33
Postet av: Jørgen

Etter min mening er Ementor et veldig godt eksempel på hvordan ting kan gå galt, uten aktive eiere. Her har styrevervs-grosistene tatt over skuta, og ansetter ny konsernsjef annenhvert år. Disse får milliongaver godkjent av styret, med sleipfisken selv, Åge Korsvold ved roret. Dette er gutteklubben Grei som beriker seg på bekostning av aksjonærene.

22.mai.2006 @ 15:29
Postet av: Ny?

Ikke for å være frekk, men du henger etter de andre med postingen...

30.jun.2006 @ 16:02
Postet av: Rune

Merkelig at ingen, hverken artikkelforfatteren, eller noen av dere andre har ytret noen synspunkter rundt aktivt eierskap når staten er eier. Når staten er eier vil vi jo kunne forhindre kortsiktigheten som vi selvsagt ikke ønsker, samtidig som spekulering i at eier vil tappe selskapet for verdier også blir et glemt kapittel. :)

Utenlandske investorer ville selvsagt ikke flykte fra selskaper med eiermajoritet fra staten, men de ville kappløpe om de resterende aksjene.

Noen synspunkter rundt statlig (del)eierskap?

23.jul.2006 @ 10:21

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/1020018
hits